Syttende Mai

Norwegian Constitution Day

Paul's Journal, May 17, 2002

Norwegian Anthem

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem,
elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malt
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tordenskjold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

Visstnok var vi ikke mange,
men vi rakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

Hårde tider har vi drøyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.

Fienden sin våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

(Partial) English Translation

Yes, we love with fond devotion
This our land that looms
Rugged, storm-scarred o'er the ocean,
With her thousand homes.
Love her, in our love recalling
Those who gave us birth.
And old tales which night, in falling
Brings as dreams to earth.
And old tales which night, in falling
Brings as dreams, as dreams to earth.

Norse man, whatsoe'er thy station,
Thank thy God, Whose power
Willed and wrought the land's salvation
In her darkest hour.
All our mothers sought with weeping
And our sires in fight,
God has fashioned, in His keeping
Till we gained our right.
God has fashioned, in His keeping
Till we gained, we gained our right.

Yes, we love with fond devotion
This our land that looms
Rugged, storm-scarred o'er the ocean,
With her thousand homes.
And, as warrior sires have made her
Wealth and fame increase,
At the call we too will aid her,
Armed to guard her peace.
At the call we too will aid her,
Armed to guard, to guard her peace.

Google
Search WWW Search corkscrew-balloon.com

comments@corkscrew-balloon.com